Mange har døpt saken om Aker og Røkke til årets store påskekrim og selv om det er påske og store deler av Norge har tatt ferie så er det noen som kryper ut av påskehiet for å kommentere saken.
Og mange av dem er opposisjonspolitikerne.
De har fått med seg saken og driver nå å varmer opp til det som er den store nye opposisjonssporten. Både Åslaug Haga og Knut Storberget har blitt utsatt for det tidligere og denne gangen er det Sylvia Brustad sin tur.
Spalteplassen pressen så gjerne gir opposisjonen i en sånn situasjon handler ikke om saken og hva en nå bør gjøre. Opposisjonens krav er klart: hoder må rulle. De dytter det viktigste, nemlig politikken, til side og er alt for opptatt med å kritisere regjeringen.
Og hadde jeg vært Høyre- eller Venstrevelger ville jeg vært misfornøyd. Jeg ville vært irritert fordi de jeg valgte til å styre på vegne av meg virket mer opptatt av å skade andre politikere enn å få gjennomslag for den politikken jeg valgte dem for.
Desverre er ikke dette unikt for denne saken. Det samme skjedde med Åslaug Haga og Knut Storberget. Det viktigste blir ikke politikken, det blir å ta politiske liv.
