En gyllen mulighet april 28, 2009

Støvet som Kjell Inge Røkke virvlet opp under sin pressekonferanse forrige onsdag har begynt å lagt seg og en slags influensalignende sak har tatt over mediaplassen. Det er nok Kjell Inge Røkke glad for.

Det var en ikke minst sliten, men også ganske forbannet mann som møtte pressen ved Akerselva for å fortelle sin historie om Aker solutions. Det var ganske åpenlyst at Røkke har tatt pressedekningen og karakteristikkene av han og hans selskaper ganske tungt. Røkke er en ganske smart mann, men det var tydelig at han lot fornuften ligge og følelsene råde under pressekonferansen.

Mange av svarene og blant annet “hermingen” av Sylvia Brustads flotte hedmarksdialekt bar preg av en irritert Røkke som føler at han ikke får noe igjen for å ha bidratt til mange arbeidsplasser, nyskapning og forskning i Norge.

Det er synd at Røkke var irritert, for mye av kritikken rettet mot media er helt på sin plass. Hvis Røkke hadde latt fornuften dominere kunne han på denne pressekonferansen ha plassert berettiget kritikk mot norsk media om hvordan de hele tiden fokuserer på personer, er konfliktfokuserte og alt for lite kritiske til de de skriver, og det med hele norges befolkning og den norske presse selv som tilskuere.

Opposisjonssport april 10, 2009

Mange har døpt saken om Aker og Røkke til årets store påskekrim og selv om det er påske og store deler av Norge har tatt ferie så er det noen som kryper ut av påskehiet for å kommentere saken.

Og mange av dem er opposisjonspolitikerne.

De har fått med seg saken og driver nå å varmer opp til det som er den store nye opposisjonssporten. Både Åslaug Haga og Knut Storberget har blitt utsatt for det tidligere og denne gangen er det Sylvia Brustad sin tur.

Spalteplassen pressen så gjerne gir opposisjonen i en sånn situasjon handler ikke om saken og hva en nå bør gjøre. Opposisjonens krav er klart: hoder må rulle. De dytter det viktigste, nemlig politikken, til side og er alt for opptatt med å kritisere regjeringen.

Og hadde jeg vært Høyre- eller Venstrevelger ville jeg vært misfornøyd. Jeg ville vært irritert fordi de jeg valgte til å styre på vegne av meg virket mer opptatt av å skade andre politikere enn å få gjennomslag for den politikken jeg valgte dem for.

Desverre er ikke dette unikt for denne saken. Det samme skjedde med Åslaug Haga og Knut Storberget. Det viktigste blir ikke politikken, det blir å ta politiske liv.